Ukens karamell er ment å være et lite friminutt for deg. Her ønsker jeg å gi deg en smak av god poesi. Mitt mål er at det regelmessig skal komme et nytt dikt som skal favne noe av livets mysterium.
Gi deg litt tid til å lese, reflektere og smake på innholdet. Tidvis vil det bli en blanding av alvor og humor.
Ukens karamell gir ingen garanti for søt smak. Døm selv:
“Livet er ingen gåte som skal løses, men et mysterium som skal leves” Jan Vincents Johanness
God fornøyelse! Hilsen Hvalerlegen
2011 var et kontrastfylt år. Gleder og tragedier for vår nasjon. Mange er blitt rammet. Nasjonen var i sorg. Sårene er ennå ikke grodd.
2012 har så vidt startet når dette skrives. Vi håper dette året vil være et godt år. Vi vet at også dette året vil inneholde dag og natt, varme og kulde, lys og mørke, sommer og vinter. Liv og død. Slik er livet. Kontrastene gjør at vi setter større pris på vårt dyrebare liv.
Ta vare på hverandre, ta vare på deg selv. Ta tiden tilbake. Gi av din tid. Finere gave finnes ikke.
Til minne AE T,
AKK VÅRE DØDES NAVN
Akk, våre dødes navn de skulle falme,
falme med tiden, smuldre som en presset,
storøyet rose i en bok, og som
fjærskyens lette, bleke viftepalme
sprer seg mot kveld, og spor blir skjult i gresset,
slik skulle sorgen langsomt blø seg tom.
Slik skulle døden være, stum og rolig,
urne ved urne, kors ved kors og svære
kirkegårdssvale, skyggefulle trær.
Fjernt som en drøm, men likevel fortrolig
skulle vi innerst i vårt hjerte bære
minnet om dem som ikke lenger er.
Smerten må ha sin tid, da hjertet gjerne
glødende i sitt savn vil brenne inne,
da det fortvilet bare roper: nei!
Smerten må ha sin tid før sorgens stjerne
sval og vemodig stiger frem i sinnet.
Smerten må dø før sorgen husker deg.
Livet er kort, og dødens kappe henger
evig omkring oss. Nå er du gått over
broen som fører mellom dag og natt.
Slik vil vi tenke på deg: at du sover,
bare litt fastere og bare lenger,
drømmeløst godt den dype stjernenatt.
Inger Hagerup
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/723892/
Et annerledes kjærlighetsdikt. Vakkert i sin enkelhet, dypt i sin visdom.
KARTFJES
Dagene skal falle sammen, kjære,
bli utydelige i kantene
og krympe.
Vi skal krabbe tilbake mot fødselen,
bli små mennesker
noe barna våre kan ha i skuffen
og ta fram hver gang de får dårlig samvittighet.
Noen ganger gleder jeg meg til å se
håret ditt grånes
hendene skrukke seg
kartfjeset ditt
milene du har dratt
milene vi har gått sammen
ingenting som haster mer
ingenting å bevise
bare du og jeg som går av toget,
du og jeg som reiser lett.
- Levi Henriksen
Livet er en gave.
“For verden er du kanskje bare en person, men for en person kan du være hele verden”
- Fra blogg: Jente 16
SI OSS DET
Alt er elektroner, sier de vise.
Kraftfelt, hvirvlende atomkjerner
i avsindige hastigheter
i det fullstendig tomme rom.
Da er det vi kommer og spør
- hvor kommer så tannpinen fra
eller gleden over den første softisen
tidlig i mai?
Si oss det.
- Rolf Jacobsen
OPPFYLLELSE
Jeg steller bedet mitt: Et lite
fargebånd strukket ut over kaien jeg bor på.
Du som er under regnbuen et sted
ønsker deg kanskje dette nå
at jeg, bøyd over blomstene,
har det bra og slik uten å ane det
oppfyller ønsket ditt.
- Kolbein Falkeid
KOM IGJEN -
Dypt derinne,
bakenfor det tunge kneet mitt idag,
ligger et annet lite kne,
litt skittent og med skrubbsår på.
Og inne i fingrene mine, alle fem,
ligger en liten hånd, en annen,
ennå litt engstelig, men varm.
Og langt inne i skallen min,
helt innerst der,
kribler det av andre tanker,
rare og små, nesten med hyssing rundt, men de puster
ennå. Fulle av forventning, nesten av fryd.
Det hender det klør i dem -
de vil ut og leke
gjemsel med meg. Ofte – ofte.
Men da er de borte plutselig. Jeg finner
dem ikke igjen. Det er gått så mange år,
og blitt så mange svære lag av tid
utenpå alt.
- – - Men kom igjen da dere. Kom igjen,
så løper vi og gjemmer oss
alle, alle.
- Rolf Jacobsen, fra *Tenk på noe annet*, 1979
Vi lever som kjent i en urolig tid i en urolig verden. Noen tanker om håp om fred:
NÅR DE SOVER
Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himmelen har gitt menneskene.
De spisser munnen som små barn,
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene
noen timer da ingen
skal gjøre hverandre ondt.
Kunne vi bare tale til hverandre i denne stund
da hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulle trenge inn der.
Gud lær meg søvnens sprog.
- Rolf Jacobsen
Journalist *Siv Sæveraas* i BT skrev dette fine diktet i 2007 til et
ultralydbilde av en 4 mndr gammel gutt-
INNGANG
Der ligger du, så uskyldsren
med hud som rosa porselen.
Du nye liv, du fremtidsfryd
som hilser oss fra ultralyd.
Hva tenker du, du lille mann,
om livet ditt i lunkent vann.
Med hjertelyd og mat fra streng
i mammas myke livmorseng.
Du øyeblikk, du evighet.
Det er så mangt du ikke vet
om selve livets ABC:
At seks er en pluss to pluss tre.
Men kanskje, lille, vet du alt
om det som aldri blir fortalt.
For det som ingen her forstår
er hvor vi kom fra, hvor vi går.
- Siv Sæveraas
BARNEHÅND
Jeg vil ha ei barnehånd å holde i.
Ei som blir borte i mi.
Kan du lede meg?
Jeg vil oppdage livet på ny.
- Trond Vidar Vedum
Her noe til alle dere som er glad i våren og fuglenes tilbakekomst;
SNØSPURVEN DANSER
En sky med flagrende vinger bak traktoren
En flokk med snøspurv. Hvite engler.
Jeg slår av motoren, skyver øreklokkene bak i nakken,
ser og lytter.
Fuglene myldrer rundt på den svarte moldjorda.
Like urolige som svaiende myrull i vinden på Valdakmyrene.
Hvite som silken i kjolen til ballerianen i Tolstoyballetten.
Fuglene danser for meg.
Hvor kommer dere fra?
Fra Bretange, kysten ved Normandie eller høyslettene i Baskerland.
Hvor skal dere?
Er det steinura under toppen av Skaget i Jotunheimen som lokker eller
fjellklippene på Nordvestlandet på Svalbard.
Eller er målet fjelltoppene på Khibinyfjellet på Kolahavøya. Jeg glemmer
aldri der dere satt som hvite snøballer på svarte, forrevne steinblokker
mens sur vind fra Barentshavet strøk langs fjellsidene.
Å så inderlig jeg ønsker dere god tur.
Jeg ser for meg at dere hopper lett og elegant i fjæresteinene i Kvitsjøen.
Reirplassen finner dere i et fuktig hulrom under en isprengt steinblokk.
Måtte dere komme fram.
En sky med vinger.
Hvite engler letter og flyr mot nord. Takk for at dere danset for meg.
Jeg starter traktoren og drar forsiktig såmaskina videre.
Snart skal kornet spire i svart moldjord på Hedmarken og små nebb tigge mat
under steinblokkene på Mutkavarre.
-Trond Vidar Vedum
Tiden går fortere med årene hevder mange. Hvordan få tid ? Hva er viktig å bruke tid på?
Ta deg tid, la den komme, fyll den med mening.
Ta deg tid.
Ta deg tid til å være vennlig -
det er veien til lykkelig liv.
ta deg tid til å drømme -
da fester du din vogn til en stjerne.
Ta deg tid til å elske og bli elsket -
det er ett gudegitt privilegium.
Ta deg tid til å se deg omkring -
dagen er for kort til å bare se seg selv.
Ta deg tid til å le -
det er sjelens musikk.
Engelsk bønn
Kånsta å leva
- dein er
vanskeli dein.
Dein lærer vi itte
før vi
blir ællre,
- å da
er vi
før gamle. - Juel Stubberud
UVIRKSOMHETENS TIMER
Uvirksomhetens timer! Alle ord
og handlinger forstummer: Ingen vind
får kruse sommerkveldens glatte fjord.
Det er en skjærgårdsstillhet i ditt sinn,
der sund og viker ligger oljeblanke
og fanger skumringens forventning inn.
To nelliker ved stranden står som slanke
og bleke alterlys, i kvelden tent
for ditt tilbakeblikk, din eftertanke
Og alt i deg er aktivt innadvendt,
og alt i deg er friskhet, frø og kilde,
og alt tar del i kveldens sakrament.
Det er som allting i naturen vil det:
at du skal hvile! Mykt som i pastell
flyr måken over vannet – lik et bilde
på sjelens havblikk-møte med seg selv.
. En seiler glir i sundet. Kjølvannsstrimer
er alt som skjelver i den vare kveld.
Å, skjønne er uvirksomhetens timer!
- André Bjerke, fra samlingen “Den hemmelige sommer”, 1951
Her følger et dikt skrevet av en dame som debuterte med en diktsamling i en alder av 98 år!
MI STJERNE
Det lyser ei stjerne der ute ein stad
som berre er synleg for meg.
Den stjerna gjer meg så inderleg glad
kvar gong når ho syner seg.
då held ho seg alltid gøymd.
Eg treng ikkje om ho heller då
så då vil ho ofte bli gløymd.
eg ser etter stjerna mi.
Då strålar ho mot meg, gjev von og tru
og styrke og energi.
så kvardagen vert ein fest.
Problema løyser seg litt etter litt
til borte er siste rest.
kvar gong eg det trengde mest.
Du losa meg gjennom dei mange krav
fann utveg som høvde best.
Her følger to dikt av Hans Børli:
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
og pusse sotet av lampen.
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
den virkelige styrke -
har i si hand en stav
som heter svakhet.
Den dagen styrken glemmer
å stø seg til denne mjå seljestaven,
da snubler den i en kingeltråd
og brekker lårhalsen.
Her følger en sang basert på tekst av Edvard Munch. Hans litografier “syk pike” er allment kjent. Bakgrunnsinformasjon om bildene er interessant lesning.
“Syk Pike”
http://www.youtube.com/watch?v=Mqlkj_bXH9Y
Det er høst når jeg skriver dette. Flott høstvær og skolens høstferie står for tur. Her følger noen passende dikt for denne årstiden.
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rák,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
men nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villrenen stille seg kvilte.
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
Jon Østeng Hov
SEPTEMBER
September -
dager klare som fugleøyne, myrer
hvor tranebæra dugger matt om kvelden
når stjernene slår sine sølvspik i stillheten.
Alt er fred og fredløshet;
det ligger en marsjordre forseglet
under treets krøklete røtter
djupt i bergrevner og raumold.
Og løfter du blikket
fra stien gjennom blåbærlyng over høgda,
da renner øyenhulene dine fulle
av blå-blått ved himmelrendene:
En vill lengsel
stryker stille gjennom din indre ødemark
lik skyggen av langsomme vingeslag.
- Hans Børli
FRITIDSPROBLEM
Dine sysler og geskjefter
Hva med dem
Når du med for mange krefter
Kommer hjem
Fra din jobb
Hva gjør du etter klokken fem
Hvorfor plages av den klamme
Fritidsskrekk
Den kan fjernes med det samme
Få den vekk
Har du prøvet trimprogrammet
Bøy og strekk
Tid skal uten gretne grimer
Slås ihjel
Vi har hobbylim som limer
Og gjør hel
Følg vårt brevkurs
20 timer frigjort sjel
Du får nok av jern i ilden
Føl deg vel
Har du prøvet hobbydrillen
Gjør det selv
Har din frue prøvet pillen
Hyggekveld
Prøv da også vår ampulle
Hvitebrud
Prøv vårt firmas underfulle
Stortilbud
Vi har alt som fyller hullet
Etter Gud
- André Bjerke
Her fra en av mine favorittskribenter:
SMÅTING JEG LIKER
Dette er fliker av småting jeg liker.
Bittesmå bølger i vidåpen sjø.
Svermer av luftbårne løvetannfrø.
Kveldssol som blinker i fuktig gress.
Vindstille småsjøer fulle av gjess.
Småbarn som ler så de nesten detter.
Tannbitemerkede kulepennhetter.
Et håndskrevet brev fra en jeg kjenner.
Latter og gråt mellom gamle venner.
Smuler i dryss fra de rikes bord.
Sjeldne og ørsmå kjærlighetsord.
Edderkoppspinn med perler av dugg.
Hårstrå fra min elskedes lugg.
Funklende dråper som snart vil falle.
Skjevslitte hjul på en gammel tralle.
Rynker av smil i furede fjes.
Og nykokte reker med majones.
Niels Chr. Geelmuyden
som løper rundt og lever
som stresser litt
men ellers har
det like godt som grever
et bittelite ord til deg
fordi du trenger vite
om alt det gode som er til
og puster ved din side
om alt som ikke smakte
fordi vi var for mette
om sangene vi ikke sang
fordi vi ble for trette
et lite ord om framtidstro
til deg som ennå hører
som ennå kjenner sjelens liv
bak dine vinterdører
et lite ord fra Skaperen
som smelter våre kalde
vær glad vær tro
vis kjærlighet
speil himmelen for alle
Erik Bye leser dikt og flyr. Vakkert, dypsindig, nært og ekte. Carpe diem. Klikk på linken under:
http://www.youtube.com/watch?v=2Z8cn7bFiZ0&feature=related
TIDEVANN
En tidlig sommermorgen
innerst i en fjord
før båtene våkner
og vinden har avspassering
ligger sjøen og speiler verden
så stille at du kan *se *sjøen stige
fjæresteinene dekkes
en etter en, særlig de runde
og flate har en tørr flekk på ryggen
som minker når tiden presser
seg på så umerkelig stille
et øyeblikk er flekken som
en håndflate og i neste
et fingeravtrykk og så
er den borte
like stille og umerkelig som mennesker
du en gang kjente
kan bli borte
- Arild Vedvik
Midtsommer er akkurat overstått. Har du tillatt deg å sitte ved sjøen en hel sommernatt? I stillhet? I ett med naturen? Her følger noen tanker og opplevelser etter en midtsommernatt:
Uvirksomhetens timer
Stille, så stille, så vidunderlig stille er midtsommertidens fortrolige timer før den nye dagen fødes. Stillheten fyller horisonten, det som er over deg, og alt du er omgitt av. Alt blir så sterkt, så evig, ja du hører stillheten der du sitter i den lyse midtsommernatten og lar blikket hvile på havblikkoverflaten som er like stille som det myke som fyller rommet.
Ditt eget selv går i oppløsning og du blir ett med et landskap som ånder i ro. En altfavnende nærhet omslutter deg og fyller deg med den ro og innsikt som er målet for din søken.
Nå er du der, grip det før dagen fødes.
Fjelltoppene i nordvest har fått den første gullkrans på der de møter de første stråler fra en oppadgående sol.
Snart er det slutt, og det nye begynner.
Den speilblanke vannflaten brytes av en sjekte som glir ut mot fiskebankene. Lyden fra motorens monotone dunk fyller det du i sommernatten ble omgitt av og gikk i ett med. Den første hvite havmåke glir gjennom luften som fylles av tidløse skrik.
Den stille ro er drevet vekk av det mektige lyset som strømmer fra himmelen i øst. En ny dag er født.
Er du glad?
En gave er gitt deg i natt, og du er fylt av noe nytt.
Du har møtt et glimt av evigheten, du har sett en flik av Guds finger som skaper og fornyer.
Og noe ble nytt i deg i den stumme nattetimen hvor du gikk i ett med naturens eget åndedrett;
og du ble rik!
Nå bader hele naturen i det gyllne lyset som strømmer fra øst.
Havspeilet er knust av terner som stuper mot vannflaten og i luften svever to hegrer, mektig, side ved side, de fjerne dunk fra fiskebåtene når dine ører.
En ny dag er skapt.
Ditt blikk søker mot den usynlige horisont hvor himmel og hav, kledd i blå pastell, forenes i et tidløst favntak for å nå tilbake til den stille stunden da det hele begynte.
Du reiser deg fra fjellknausen, ånder dypt inn, og går inn i den nye dagen.
-André Bjerke
DØDEN ER INGEN AVSKJED
Hvem sier at dette var alt, eller at
det finnes en verden av større renhet
der de som forlot oss gikk inn
til evig skinnende ungdom?
Hit har vi fulgt deg
med vår avmektige mildhet
og trøstens hjelpeløst flakkende hender.
Hit har vi fulgt deg
med ord av den store uvirkelighet
som ingen klage kan gjennomtrenge.
Til vi igjen
gikk langsomt bort under trærne.
inn i de lysende stjernetåkers
frysende fjernhet
Dit våre ord, våre ytterste syner
aldri kan nå?
Døden er ingen søvn.
Døden er ingen avskjed.
Uendelig nær er ditt smil, dine henders
gave av jordisk ømhet.
er de døde bestandig her og nu
i evig lys over hverdagens skritt
på jorden.
Mai
BESTEMORSANGEN
hver glede i daga som gikk
det e nu så merkelig ved det
ditt kloke og vennlige blikk
- men du ville rista på hodet
og sagt at det sånn livet e
så ville du røyst dæ
og bydd oss på kake,
og sagt at vi ikkje sku tenke nå meire på det
daga for tanka og savn
de reglan som livet har laga
så gjaldt dem visst ennu en gang
- men du ville sunget om livet
og hylla de gledan du fikk
og vi sitt igjen her og kjenne på varmen
den varmen som du la igjen
etter dæ da du gikk
som gjør oss så underlig små
vi veit vel at alt har en ende
men dekje så lett å forstå
- men du ville sett etter fuglan
og sagt at nu går vi mot vår
og tenke vi etter så veit vi det samme
for nytt liv skal spire ved stien
der gravfølget går
Uke 15
TO KLOKE
det er ein
som er så klok
at i lag med ham
skjønar eg
kor dum eg er
så er det
ein annan
som er så klok
at i lag med han
er eg klok
eg og
- Erling Indreeide
Det har nå blitt april. Det er vår! Vårfuglene har kommet. Det samme har krokus,sneklokker og hestehov. Blåveisen ligger klar til å springe ut i det dette skrives. Vinteren er definitivt over! Her følger noen dikt som passer til denne årstid:
Uke 14
PÅSKELILJE
Gule påskeliljer
Budskap fra Jorden
Jorden er en hage
Eden og Getsemane
Villskog og gravlund
Jorden bærer alle
Levende og døde
Gir og tar tilbake
Mennesker og blomster
Alt har sine tider
Alt må visne, falle
Opp av vinterjorden
Vokser hvite spørsmål
Skjelvende i frostvind
Men en vårblank morgen
Skinner påskeliljen
Soloppgang og seier
Over mold og mørke
Over alt det harde
Over Dødens rike
Ved den tredje porten
Står et ord og lyser
Som en påskelilje:
KJÆRLIGHET. Det ene
Svar på alle spørsmål
Venner, elsk hverandre
Åse-Marie Nesse, fra “Den tredje porten”, 2000
Uke 13
Et stemningsfult dikt følger. Utgangspunktet er en gammel
bonde som kanskje har flyttet på aldershjem…..og sønnen har overtatt gården hjemme……
VÅRNATT
Du er så uroleg i natt bonde,
kva er det som plagar deg?
Ikkje le søster
men eg tenker på vipene.
Tenker du på vipene?
Sonen min harvar åkrane nå,
eg plar sette opp staur
der det er vipereir
men eg veit ikkje
om Jon bryr seg med det,
han er så effektiv,
nyutdanna,
eg er så uroleg
for vipene.
Kunne du ringe han søster?
Helse han frå meg
og seia at det er helst
i Rondemyrteigen
vipa held seg.
Eg har berga
så mange vipereir der,
men du må ringe i natt søster,
Jon er så tidleg ute
med traktoren.
Halvor Sandsdalen
Uke 12
TREET
Treet sto ferdig med blad og knopp.
“Skal jeg ta dem?” sa frosten og pustede opp.
“Nei, kjære, la dem stå
til blomster sitter på” -
ba treet, og skalv ifra rot og til topp.
Treet fikk blomster, så fuglene sang.
“Skal jeg ta dem?” sa vinden og viftet og svang.
“Nei, kjære, la dem stå
til bæret sitter på!”
ba treet, i vinden det dirrende hang.
Og treet fikk bær under soløyets glød.
“Skal jeg ta dem?” sa jenten så ung og så rød.
“Ja, kjære, du kan ta
så mange du vil ha!” -
sa treet, og grenen det bugnende bød.- Bjørnstjerne Bjørnson
UKE 11
Her er et flott dikt av Andre Bjerke med oppfordring til å være tro mot seg selv. Er du tro mot deg selv? Har du fortsatt gløden?
DU SKAL VÆRE TRO
Du skal være tro.
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt.
Når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!
- Andrè Bjerke
fra hans første diktsamling, “Syngende jord”, 1940
Her gjør vi et lite hopp tilbake til forrige år. Det ble noen uker uten nye lyriske karameller, men vinteren har lært meg at flere har funnet denne siden og gledet seg over disse poetiske smakebitene. Etter positive tilbakemeldinger kommer det fremover nye smaksprøver.
Uke 45
Denne uken ønsker jeg å reflektere litt over sykdom og sykelighet.
De fleste sykdommer gir plager, men mange plager er ikke sykdom. Det er vel så viktig hvordan du tar det som hvordan du har det.
Her er et utdrag fra Håvamål som står som et mantra for Ullevåls avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering:
Er du halt, kan du ride,
Handlaus gjæte,
Er du dauv, kan du duga i strid.
Blind er betre
Enn brend å vera.
Daud mun ein lita duga.
Uke 44
Svineinfluensa og vaksinen mot denne har opptatt både pasienter og helsepersonell den siste tiden. I en tid som denne må vi ikke la frykten bli styrende for våre liv. Følg fornuftige råd, men fortsett å leve et innholdsrikt liv. Frykten kan fort gå over til angst i disse tider. Sett svineinfluensaen inn i rett perspektiv.
JEG SER
Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.
Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.
En regndråbe!
Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.
Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.
Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.
Hvor de gråblå skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt…
Sigbjørn Obstfelder
Ferien er nå over. Vinteren nærmer seg. Dagene blir stadig kortere. Dette er tiden for stearinlys, peiskos og gode bøker. Til de som savnet noen karameller i vår ferie, kan jeg her friste med en hel liten pose:
Uke 43
Her følger et dikt til det kjæreste vi har- Barnet.
FAGRASTE BLOMEN
Atter ein vårleg vind i romet
nynnar sin song og syng si segn.
Våg deg no fram og veks, min blome,
under eit sil av sol og regn.
Deg vil eg no og alltid kalle
kjærast av all dei ting som gror,
blomen som fagrast, fyrst av alle
rann or mi eiga hjartans jord.
Endå når sus av svale lindar
svæver ein gamal hagemann,
skal både mold og sol og vindar
minnast ein fager blom som rann.
Alle som ein skal hausten sanke,
blomar og blad og fjør og fjom.
Du er min siste sommartanke, -
våg deg no fram og veks, min blom!
Uke 38 til 42
EIT SPOR SOM VARER
Jeg mumler en bønn
under mi veglause vandring.
- La det bli noe igjen etter meg
gamle Gud,
eller hva du heter
du som tier bak solefallet -
La ikke livet mitt bli som
å tråkke i mjellsnøen
ei natt det blåser og snør.
Og lutende under min grå tyngde
hører jeg en stemme bak i hodet, stille
som skygger på veggen i lampelys: – Be om
sommerfuglvinger til din tanke
hvis du vil sette et spor som varer.
- Hans Børli
NORSKE VEISTIKKER
noen må gå først
du eller en annen
det er det samme
bare noen går først
så sakte at det ser ut
som om alle kommer
i følge
det er ikke sant
at veien blir til mens du går
de som setter
disse merkene
vet at veien var der
lenge før dem
det gjelder bare
å finne den
-Lars Saabye Christensen
EN FUGLS VINGER OG KLØR
En fugls vinger og klør
har satt sine spor
i sneen, kalligrafisk
en nærhet en stund
før sne igjen faller
eller den nye våren
skriver sitt navn i vann
Jeg stanser
et øyeblikk opp, går
utenom
- Sigmund Mjelve
Ta deg tid.
Ta deg tid- – Tid til å lytte.
Ta deg tid- -Tid til å se.
Ta deg tid- – Tid til å undre
Ta deg tid- – Tid til å be.
- Einmann
En pensjonert lærer fortalte at følgende dikt hadde gjort spesielt inntrykk på ham. Han hadde sett dette i mange av sine elever.
MAN VILL BLI ÄLSKAD
Man vill bli älskad,
i brist därpå beundrad,
i brist därpå fruktad,
i brist därpå avskydd och föraktad.
Man vill ingiva människorna någon slags känsla.
Själen ryser för tomrummet
och vill kontakt til vad pris som helst.
- Hjalmar Søderberg
Uke 37
MENINGSMÅLINGER
Målinger av meninger
foruten mål og mening,
blir en lett litt målløs av
så en mister munn og mæle.
For målinger av meninger
bør ha et mål og en mening
ellers blir det meningsløst
å måle meninger.
Ja meninger som måles,
bør ha som mål en mening,
ellers kan en måling lett
bli til en meningsmåling.
- Ukjent
Uke 35 og 36
SEN AUGUST
Her kan ikke noe hende.
Det klinger en bjelle i blå, blå luft.
Et sommerfjøs luter over sin tuft.
En stjerne begynner å brenne.
Se, snart tenner kvelden flere.
De stiger så engstelig bleke frem.
Men borte fra åsene under dem
ser jeg en skog marsjere.
Den vandrer rett mot vår stue.
Først borte ved skigarden tar den en hvil.
Der står den og lener sin strenge profil
mot himmelens rene bue.
Det lakker og lir med året.
Står fjellene alt og drømmer om sne?
Nei, solvinden ligger jo ennå på kne
og trekker rugen i håret.
Men skodden står tett over moen
der myrullen vugger sitt silkeslør.
Å – alt er bestandig og evig som før.
Hit kan ikke komme noen!
- Inger Hagerup, fra samlingen “Videre”, 1944
Uke 33 og 34
En travel sommer er over og ferieavviklingen ved kontoret er i gang.
Her følger et par små karameller på vei inn i vår ferie.
HØST
Et fargerikt teppe
kler skogen til fest
En vinter i vente
der høsten er best
En tornado av farger
gir sjelen min ro
for her vil jeg bygge
Ja, her skal jeg bo
Naturens stier
de skal vi gå
men husk at du alltid
litt varsomt må trå
Naturen har krefter
i vann og i vind
Så gå ut og se den
med åpent sinn.
Marit Irene Jensen 2003
Er juninatten bare et vagt minne eller kan den gjenoppleves?
som slørlett legges over eng og kratt.
Det dugger heftig efter dagens tørke
i denne månelyse juninatt . . .
Uke 32
SKADESKUTT
Født til verden -
uten selv å ønske det -
uten å være ønsket.
Født av en mor -
som ikke kan elske -
aldri selv har vært elsket.
Barn av en far -
som ikke vil vite av deg -
en far som bare reiste.
Du – barn i et samfunn
som ikke har plass -
ikke har noe å gi
de som ikke kan prestere.
Du vokser opp,
menneskers holdning
preger deg,
vingene dine strekkes,
allerede før du har lært å fly.
Du – menneskebarn
som skulle lære å leve,
elske – og gi.
Hvem skal lære deg?
Hvem har vist deg at du
har verdi?
Du er uendelig verdifull.
Vet du ikke at du er elsket?
- Sigrid Th. Flåt, fra samlingen “Aldri alene”, 1987
Uke 31
HVEM ER DET SOM VISKER I BUSKENE
ER DET DU?
Enda en gang
Kommer reven til haren
Med snippkjolen på
Den hvite labben, den pene tannen
Kjære hare, kjære venn
Kom inn i denne halsens delikate portal
Svelgets massasje
Jeg gir deg en sjanse
Til å bli del av mitt kjøtt
På den måten kan jeg bedre passe på deg
Og kjenn drøvelens berøring
Og du bedre virke gjennom meg
Den samme kroppen, den samme gallen
Det samme blodet, det samme hjertet
Nærmere kan vi ikke komme
Det er ikke engang sikkert jeg vil ha deg
Sier reven
Den pene neglen, den rene skjorten
Men hvis du renser ørene, min venn
Pusser nesen, glatter pelsen
Da kanskje, kanskje da
Kan du få innpass
Til magesekkens myke syrebad
Og jeg, selveste reven, vil tilby deg
En vandring langs tynntarmen
En varmere reise mot tykktarmens trykk
Tenk deg: Tottenes sug gjennom blodet
Fordøyelsens kyss!
- Gro Dahle
Uke 30
Det er fortsatt juli og sommer. Pass på å nyte den så lenge den varer.
Vi som bor på Hvaler er vant til at sommeren kan være travel. Likevel bør vi stoppe opp og kjenne at tiden kommer. Fortsatt god sommer!
EN EVNE
Sommerferieide for travle folk
Der findes folk som ikke mere
har evne til at feriere.
De bør ta fri og gå omkring
og øve sig i ingenting.
Hvad nytter al Ens kløgt og viden,
hvis man har glemt at spilde tiden!
- Piet Hein
Uke 29
Her er noen refleksjoner over bruk av fritiden foran TV. Roald Dahl har satt ord på noen av sine tanker. Diktet er på Engelsk, men er likevel lettlest. En god leveregel her, som på mange andre områder i livet, kan være: ” Vær Herre over og ikke Slave under” Hilsen Hvalerlegen
MIKE TEAVEE…
The most important thing we’ve learned,
So far as children are concerned,
Is never, NEVER, NEVER let
Them near your television set –
Or better still, just don’t install
The idiotic thing at all.
In almost every house we’ve been,
We’ve watched them gaping at the screen.
They loll and slop and lounge about,
And stare until their eyes pop out.
Last week in someone’s place we saw
A dozen eyeballs on the floor.)
They sit and stare and stare and sit
Until they’re hypnotised by it,
Until they’re absolutely drunk
With all that shocking ghastly junk.
Oh yes, we know it keeps them still,
They don’t climb out the window sill,
They never fight or kick or punch,
They leave you free to cook the lunch
And wash the dishes in the sink –
But did you ever stop to think,
To wonder just exactly what
This does to your beloved tot?
IT ROTS THE SENSE IN THE HEAD!
IT KILLS IMAGINATION DEAD!
IT CLOGS AND CLUTTERS UP THE MIND!
IT MAKES A CHILD SO DULL AND BLIND
HE CAN NO LONGER UNDERSTAND
A FANTASY, A FAIRYLAND!
HIS BRAIN BECOMES AS SOFT AS CHEESE!
HIS POWERS OF THINKING RUST AND FREEZE!
HE CANNOT THINK — HE ONLY SEES!
‘All right!’ you’ll cry. ‘All right!’ you’ll say,
‘But if we take the set away,
What shall we do to entertain
Our darling children? Please explain!’
We’ll answer this by asking you,
‘What used the darling ones to do?
‘How used they keep themselves contented
Before this monster was invented?’
Have you forgotten? Don’t you know?
We’ll say it very loud and slow:
THEY … USED … TO … READ! They’d READ and READ,
AND READ and READ, and then proceed
To READ some more. Great Scott! Gadzooks!
One half their lives was reading books!
The nursery shelves held books galore!
Books cluttered up the nursery floor!
And in the bedroom, by the bed,
More books were waiting to be read!
Such wondrous, fine, fantastic tales
Of dragons, gypsies, queens, and whales
And treasure isles, and distant shores
Where smugglers rowed with muffled oars,
And pirates wearing purple pants,
And sailing ships and elephants,
And cannibals crouching ’round the pot,
Stirring away at something hot.
(It smells so good, what can it be?
Good gracious, it’s Penelope.)
The younger ones had Beatrix Potter
With Mr. Tod, the dirty rotter,
And Squirrel Nutkin, Pigling Bland,
And Mrs. Tiggy-Winkle and-
Just How The Camel Got His Hump,
And How the Monkey Lost His Rump,
And Mr. Toad, and bless my soul,
There’s Mr. Rat and Mr. Mole-
Oh, books, what books they used to know,
Those children living long ago!
So please, oh please, we beg, we pray,
Go throw your TV set away,
And in its place you can install
A lovely bookshelf on the wall.
Then fill the shelves with lots of books,
Ignoring all the dirty looks,
The screams and yells, the bites and kicks,
And children hitting you with sticks-
Fear not, because we promise you
That, in about a week or two
Of having nothing else to do,
They’ll now begin to feel the need
Of having something to read.
And once they start — oh boy, oh boy!
You watch the slowly growing joy
That fills their hearts. They’ll grow so keen
They’ll wonder what they’d ever seen
In that ridiculous machine,
That nauseating, foul, unclean,
Repulsive television screen!
And later, each and every kid
Will love you more for what you did.
- Roald Dahl
Uke 28
Vær ikke
frygtsom
det er
barndommens
musik
der spiller
dig et puds
- Naja Marie Aidts
GRAVSKRIFT
Han skydde alt kjøtt
For å skjenke sitt kjød et lengere liv, en senere død.
Tross livsforlengende planteføde
Fikk han en tak-sten i hodet og døde…
- Andre Bjerke
AVHOLDEN
Han svor på at aldri i livet
om han skulle falle i skam
og smake en eneste dråpe
av øl eller vin eller dram.
Han fulgte det løftet han sverget
med vilje og selvdisiplin
og nektet å røre en dråpe
av dram eller øl eller vin.
Men døden kom taktløst for tidlig
og smertene var som et skred
som lammende gikk over sjelen
til legemet sovnet i fred.
For magen var gusten og pløset
og nyrene var en ruin
og blæra var sprukket, men levra
var rød som en edel rubin.
Mens tarmene knøt seg i backlash
og hjertet var merket av slit
var levra sånt blodig mirakel
at legene la den på sprit.
- Hugo Fresti, fra samlingen “Fresti”, 2000
UKE 27
JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lomen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster …
Å, flytt deg litt nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
- Hans Børli
Nå litt humor. Det er velkjent at hukommelsen kan bli svekket med alderen.
DET VAR NOE JEG SKU HUSKA
Det var noe jeg sku huska,
men det ble borte gitt.
Kan det være underbuksa,
jeg syns det trekker litt.
- Finn Hald
Tidligere dikt:
TIL EN MISANTROP
Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,
og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.
Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.
Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.
En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.
Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.
Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.
En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.
Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.
Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.
Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!
Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.
Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.
Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.
Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!
Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!
- Arnulf Øverland, finnes i mange antologier og diktsamlinger, bl.a. “Riket er ditt”, 1934
UKE 26
Seks veier til et godt liv.
Å høre det positive som blir sagt – fremfor det negative.
Å legge merke til det som blir gjort – i stedet for det som ikke gjøres.
Å huske de gode stundene – ikke lagre det onde.
Å gi omsorg – ikke bare vente å få.
Le av bagateller – ikke gremme seg over dem.
Å fremelske det beste i hverandre. Livet er kort – gledene kan være mange.
-ukjent-
Nu glider baaten
mot skjærgaardsøen
en ø i havet
med grønne strande.
Her lever blomster
for ingens øine,
de står så fremmed
og ser meg lande.
Mit hjerte blir
som en fabelhave
med samme blomster
som øen eier.
De taler sammen
og hvisker sælsomt,
som børn de møtes
og ler og neier.
Her var jeg kanske
i tidens morgen
som hvit spiræa
engang at finde.
Jeg kjenner duften
igjen fra fordum,
jeg skjelver midt i
et gammelt minde.
Mit øie lukkes,
en fjern erindring
har lagt mit hode
ned til min skulder.
Saa tætner natten
innover øen,
kun havet buldrer -
Nirvanas Bulder.
